Der var oxo flere filippinske venniner av henne og mamma som var, og selvsagt var mamma også med.
Som vanlig så var det utrolig deilig mat, og vi hadde det kjempe koselig.
Leander var fortsatt veldig forkjølet og grinete, men jeg satset på å reise uansett og det gikk utrolig bra.
Han var ikke grinete mens han var der.
Han var nok for opptatt med alle folkene og i tillegg hadde han en lekekamerat der.
Hu ene har en sønn på samme alder som Leander som han lekte godt med.
Jeg håper bare at han er bedre imorra siden jeg skal på jobb på torsdags kveld og han skal være hos Siv og overnatte der.
Men er han ikke bedre så må jeg bare være hjemme.
Jeg må bare se an dagen imorra tenker jeg.
Da var vi innom der med en bukkett med roser og lys.
Jeg tenker på ham hver eneste dag og syns at det er utrolig synd at Daddy ikke fikk oppleve Leander.
Han hadde vært så stolt over Leander, og jeg vet også det at Leander hadde virkelig blitt glad i Daddy.
Mange ganger så tenker jeg og lurer på åssen Daddy hadde sett ut nå hvis han hadde levd.
Mommy og jeg er veldig flinke til å snakke om Daddy og nevne Daddy når vi snakker med Leander.
Noen ganger så roper Leander på ham.
"Daddy" sier han og da sier jeg til ham at Daddy er i himmelen å passer på oss.
"Ja" svarer han da.
Om han forstår hva jeg sier er jeg veldig usikker på, men for meg er det veldig viktig at Leander lærer Daddy å kjenne som den nydelige personen han var.
Jeg kan mange ganger ikke tro at det er over 10år siden han døde.